Din guide til behandling av depresjon

1. Hva er depresjon
2. Hvorfor blir noen deprimerte?
3. Symptomer på at man er deprimert
4. Finnes det flere typer depresjon?
5. Kan man gjøre noe med depresjonen på egen hånd?
6. Når burde man oppsøke profesjonell hjelp?
7. Psykologisk behandling av depresjon
8. Samtaleterapi

Les mer: Slik kan panikkanfall bli behandlet

Hva er depresjon

Alle mennesker opplever i blant perioder med svingende følelser i form av tristhet og en redusert opplevelse av mening i hverdagen. Dette er helt naturlig og trenger ikke å bli sykeliggjort. Hos enkelte derimot kan de plagsomme symptomene vedvare over lengre tid, og føre til økte vanskeligheter på arbeidsplassen, skole eller fritid. Om symptomtrykket går ut over ens liv kan det etter hvert kategoriseres som depresjon – som er en av de vanligste psykiske lidelsene vi kjenner til. Det anslås at ca hver sjette nordmann blir deprimert i løpet av livet, og hos ca tre av fire ledsages de depressive symptomene med angst.

Les mer: Hva er angst?

Hvorfor blir noen deprimerte?

For å forstå årsakene bak depresjon må man se på et komplekst samspill mellom psykologiske, sosiale og biologiske variabler. I terapirommet hos psykologen blir det gjerne tidlig prioritert fra behandler sin side å kartlegge relevante psykologiske og sosiale faktorer. Dette inkluderer f.eks. økte belastninger eller endringer – og vanskeligheter med å tilpasse seg disse. Den såkalte «stress-sårbarhetsmodellen» ser på hvordan genetiske og miljømessige faktorer som tidligere livserfaringer, kan gjøre oss mer sårbare for utfordringer vi opplever senere i livet. Vi kan også skille mellom utløsende og opprettholdende årsaker. De forskjellige behandlingsmetodene fokuserer gjerne på forskjellige elementer. Hos enkelte kan det å oppleve vanskeligheter på jobben være en utløsende faktor. Hos andre derimot vil det å oppleve samlivsbrudd eller dødsfall, sosial isolasjon, alvorlig somatisk lidelse eller lignende kunne være utløsende. Arv er som nevnt også av betydning, særlig når det kommer til alvorlig depresjon. I tillegg ser man at kvinner statistisk sett gjerne mer disponert enn menn, samt at depresjon er mer utbredt i byer.

Symptomer på at man er deprimert

Depresjon kan gi et bredt spekter av psykiske og somatiske symptomer, som f.eks. senket stemningsleie, mindre interesse for aktiviteter og sosiale relasjoner, mangel på glede, energi og motivasjon, negative tanker om seg selv og fremtiden, grubling, angst og lavere selvfølelse. Mange får i tillegg endret søvnmønster og appetitt.

Finnes det flere typer depresjon?

Dersom det kun forekommer tegn på unipolar depresjon, kan det være flere varianter av denne. Den vanligste er depressiv episode. For at det skal klassifiseres som en depressiv episode må flere av de vanlige symptomene ha vært tilstede i minimum to uker. Episoden kan klassifiseres som en mild, moderat og alvorlig depressiv episode. Dette er avhengig av symptomtrykk og funksjonsfall. En betydelig andel av de som opplever en depressiv episode får nye episoder senere i livet, og lidelsen kalles da tilbakevendende depressiv lidelse. De som har en litt mildere og et mindre spesifikt symptombilde, men hvor symptomene vedvarer i minimum to år, kan bli diagnostisert med dystymi. Ellers eksisterer det også blandet depresjon og angst, samt atypisk depresjon og depresjon med psykotiske symptomer. Det er også viktig å undersøke mulige sameksisterende lidelser, og hvilken av disse som utgjør primær- og sekundærdiagnose. Dersom det er sameksisterende lidelser i tillegg til depresjon, kan depresjon av og til være sekundært til andre mer alvorlige lidelser. Vurdering av dette vil være avgjørende for hvilken behandling man er i behov av.

Les mer: Tegn på utbrenthet, og psykologens råd

Kan man gjøre noe med depresjonen på egen hånd?

Ja, definitivt! Under har vi plukket ut et par av våre råd som enkelte kan ha utbytte av:

1. Det eksisterer en solid mengde forskning på effekten av mosjon når det kommer til depresjon. Dette kan ofte være noe vanskelig for de deprimerte som er rammet av lite energi, motivasjon og evne til å sette i gang aktiviteter. Samtidig vil man noe paradoksalt kunne oppleve mer motivasjon og mening av å sette seg mål i hverdagen om økt fysisk aktivitet – og arbeide for å nå dem.
2. Det er viktig å være obs på hva kroppen og psyken «vil» når man er deprimert og tung, og deretter arbeide med å gjøre det motsatte. Dersom man ønsker å trekke for gardinene og isolere seg i mørket, eller unngå noe som egentlig gir en mestring og mening, kan dette fort bli en opprettholdende faktor som øker symptomtrykket over tid.
3. For de som har mulighet: det å benytte seg av trygge relasjoner man trives med være en betydelig beskyttende faktor. Det kan være mye terapi i en god samtale over en kopp kaffe.
4. Mange med depresjon sliter med selvhevdelse; evnen til å sette grenser og stå opp for seg selv. De blir gjerne engstelige og selvkritiske istedenfor frustrerte og motiverte, som fører til dårligere selvbilde og mindre tro på seg selv. Er dette noe man kunne forsøkt å ha som sitt personlige prosjekt? VG har intervjuet Lian & Fjell om behandlingen av de konfliktsky, les mer her.

Når burde man oppsøke profesjonell hjelp? 

Som tommelfingerregel kan det være en god idè å oppsøke profesjonell hjelp for behandling av depresjon når man ikke lenger klarer å håndtere de depressive symptomene på egen hånd. Særlig når man merker at det går ut over ens liv på jobb, skole eller fritid. I samtaleterapi er det ofte enklere å snu en depressiv episode som nylig har debutert, til sammenlikning fra en mangeårig depresjon hvor man etterhvert har mistet relasjoner, jobb og meningsfylte aktiviteter.

Les mer: Slik behandler vi fobier

Psykologisk behandling av depresjon

Det er flere, som til tross for iherdige forsøk på egen hånd, vil ha behov for helsehjelp hos en psykolog. Heldigvis eksisterer det en rekke gode tilbud der ute, både offentlige og private. Hos Lian & Fjell Psykologtjenester arbeider vi etter visjonen om at våre klienter alltid skal vite at psykologen som hjelper dem er trygg og kompetent. Du kan lese mer om våre psykologer ved å klikke her. Våre psykologer bruker såkalte evidensbaserte metoder; dvs teknikker som forskning viser er effektive i møte med deprimerte klienter. Den mest effektive behandlingen er for mange samtaleterapi, gjerne kombinert med en aktivitetsplan. 

Samtaleterapi

Når det kommer til terapi viser forskning at det er særlig viktig at man finner en behandler man får en god relasjon til, hvor det er felles enighet om hvordan man skal jobbe sammen. Bruk derfor tid på å researche hvem du ønsker som din behandler. Deretter kan man forsøke å gjøre seg opp noen tanker om hva slags behandlingsmetode man ønsker, gjerne i samråd med sin behandler. Eksempler på effektive metoder innen samtaleterapi er kognitive retninger som kognitiv atferdsterapi (CBT) og metakognitiv terapi (MCT), og mer dynamiske retninger som f.eks. intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP). Grovt sett vil man i kognitive metoder fokusere på tankemønstre, atferd og hvordan man forholder seg til tankeprosesser, mens man i dynamisk behandling fokuserer på indre konflikter, relasjoner og følelser.